På Falstad satt det både krigsfanger og jøder, det satt også mange motstandsgrupper på leiren. For mange var det bare en mellomstasjon til Grini og andre leirer, men noen fanger ble sittende i flere år. Mange ble også henrettet i Falstadskogen. Det vokste ogsa fram et internasjonalt og mangfoldig fangesamfunn. Leirregimet opprettet en egen kvinneavdeling i hovedbygningen i 1942. Mange av kvinnene fikk arbeide på kjøkkenet, i vaskekjelleren eller på skredderverkstedet. Ingen av de 200 kvinnene som satt på Falstad ble henrettet.
Fangene som satt på Falstad ble dehumanisert ved blant annet at de ble fratatt alle rettigheter. De ble også torturert og behandlet som om de var "dyr". Vokterne mente at de ikke var mennesker, og behandlet dem derfor helt umenneskelig.
Det var i konsentrasjonsleirene nazistene hadde mulighet til å begå folkemord. Ufattelig mange fanger ble henrettet uten at folk på utsiden visste hva som foregikk. Ingen hadde mulighet til å stoppe det som skjedde bak gjerdene.
Nå står de frigitte fangeleirene som symboler på Det tredje rikets forbrytelser - på terror, lidele og massedød.
Et folkemord er et systematisk, bevisst forsøk på å ødelegge en bestemt folkegruppe. Selve begrepet har sin opprinnelse fra andre verdenskrig. I FNs folkemordkonvensjon av 9. desember 1948 defineres forbrytelsen som «en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
• å drepe medlemmer av gruppen;
• å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
• bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
• å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
• med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.»
Formålet med folkemordkonvensjonen var å forhindre framtidige folkemord. Dessverre skjer folkemord fortsatt. I dag kan gjerningspersoner dømmes i internasjonale straffedomstoler.
Nasjonalt minnested og senter for menneskerettigheter, lokalisert i hovedbygningen etter den tidligere tyske SS-leiren Falstad.
Memorial and Human Rights Centre, located in the main building of the former German SS camp Falstad.
På Falstad satt det både krigsfanger og jøder, det satt også mange motstandsgrupper på leiren.
SvarSlettFor mange var det bare en mellomstasjon til Grini og andre leirer, men noen fanger ble sittende i flere år. Mange ble også henrettet i Falstadskogen. Det vokste ogsa fram et internasjonalt og mangfoldig fangesamfunn.
Leirregimet opprettet en egen kvinneavdeling i hovedbygningen i 1942. Mange av kvinnene fikk arbeide på kjøkkenet, i vaskekjelleren eller på skredderverkstedet. Ingen av de 200 kvinnene som satt på Falstad ble henrettet.
Fangene som satt på Falstad ble dehumanisert ved blant annet at de ble fratatt alle rettigheter. De ble også torturert og behandlet som om de var "dyr". Vokterne mente at de ikke var mennesker, og behandlet dem derfor helt umenneskelig.
Det var i konsentrasjonsleirene nazistene hadde mulighet til å begå folkemord. Ufattelig mange fanger ble henrettet uten at folk på utsiden visste hva som foregikk. Ingen hadde mulighet til å stoppe det som skjedde bak gjerdene.
Nå står de frigitte fangeleirene som symboler på Det tredje rikets forbrytelser - på terror, lidele og massedød.